Er slutten nær for østblokk traktorer?

Zetor Forterra 150 HD

Er slutten nær for østblokk traktorer?

Traktorer produsert i tidligere Østblokken opplevde aldri det beste ryktet i vesten. Ofte ansett som utdaterte og upålitelige, kjempet de bak jernteppet for å få troverdighet internasjonalt.

Dette var ikke alltid helt rettferdig. Zetor var for eksempel nyskapende og på noen måter ganske avansert. Zetor introduserte blant annet firehjulsdrift som et fabrikkmontert alternativ på sine traktorer 20 år før Ford kom til å gjøre det med TW-serien.

Ulike forsøk på å få innpass i vestlige markeder av andre merker som Ursus og IMT klarte ikke å gjøre noen stor suksess, med bare noen få som ble solgt. Noe som ga bekymring for service etter salg.

Problemer for traktor produsenter

Traktorprodusenten IMT måtte til slutt stenge dørene i 2016 på grunn av dårlig salg og mangel på investeringer i sin serbiske fabrikk.

Konkursboet ble oppkjøpt av det indiske selskapet TAFE i 2018, som ville få til en beskjeden produksjon på 1000 Massey Ferguson kopier i året.

Kharkiv XTZ-243K ute på dyrkningsoppgaver
Kharkiv XTZ-243K ute på dyrkningsarbeid.
Kilde: www.agriland.ie

I den senere tid skal det enda mindre kjente traktorprodusenten Kharkiv i Ukraina ha solgt bare 827 enheter i 2020.

Dette representerer en reduksjon på 75 prosent siden 2017, som en ukrainsk regjeringsanalytiker, Dr. Yaroslav Navrotsky, har bemerket

«nærmer seg randen av utryddelse».

I skyggen av traktorer fra vesten

Hvis østblokk traktorer ble ansett som litt gammeldags mot slutten av 1900-tallet, har den raske utviklingen av digital teknologi fått dem til å gispe av denne.

Dr. Navrotsky skisserer problemene med maskiner fra fabrikken i Kharkiv:

«Utdaterte produksjonsteknologier, ineffektivitet, ulempe, upålitelighet og ufullkommen ergonomi – fører til at de er helt eller delvis uegnet for moderne presisjonsteknologier, der satellittnavigasjon er mye brukt for å optimalisere anvendelsen av råstoff, gjødsel og plantebeskyttelsesprodukter ved hjelp av datateknologi.»

Dette er et mønster som synes å være aktuelt i forskjellige grader for alle Østblokkprodusentene.

For å gjøre saken verre, har utenlandske investeringer for å effektivisere både produksjonsanlegg/-linjer latt vente på seg.

I stedet har det vært opp til produsentene å kjøpe inn vestlig teknologi. Både Ursus og Zetor driver toppmodellene sine med en Deutz sekssylindret motor, og Ursus bruker også en ZF-girkasser på flaggskipet C-3150.

Digital teknologi kreves

Begrunnelsen bak vestlige selskapers motvilje mot å engasjere seg er ikke så vanskelig å finne.

Dr. Navrotsky peker på import av brukte traktorer fra vest, som hadde en gjennomsnittspris på kr 510 000 for modeller på rundt 175 hk.

En ny Kharkiv traktor i samme størrelse har tilsvarende pris, men da uten noen nymotens teknologi.

IMT 650 traktor
IMT 650 vasker gulrøtter i Donau.
Foto: Petar Milosevic

De tidligere kommunistiske landene absorbere store mengder brukte traktorer fra vest, og legger dermed et gulv i det brukte traktormarkedet, med stor påvirkning for salg av nye maskiner i markeder som har råd til å kjøpe det nyeste utstyret.

Veien fremover

I et forsøk på å unngå en fullstendig utryddelse av den ukrainske traktorproduksjonsindustrien, anbefaler Dr. Navrotsky to kritiske handlingsveier.

Den første er anskaffelsen av moderne utenlandsk teknologi, inkludert monteringsmetoder, som vil øke effektiviteten til traktorene og deres produksjon. Dette mener han vil øke attraktiviteten til det lokale produktet.

Det andre er å konsentrere seg om å utvikle kvaliteten og redusere prisen på traktorer med lavere effekt, traktorer som ikke krever den nyeste elektronikken for å tilfredsstille den småskala bonden.

En slik handling vil også avverge konkurransen fra Kina, som blir sett på som en like stor trussel mot industrien som utdaterte modeller.

Ursus 3512 traktor
Ursus 3512 traktor som arbeider med Marian Fathers-misjonen i Kamerun.
Kilde: www.agriland.ie

Traktorstørrelser har akselert de siste par tiår. 500 hk anses ikke lenger som oppsiktsvekkende, men maskiner av denne størrelsen krever presis digital/elektronisk styring for å opprettholde best ytelse.

Dessverre for produsentene fra det gamle sovjetiske imperiet, har de ikke klart å følge med på grunn av mangelen på hjemmemarked, noe som er viktig for de fleste selskap. Likevel er dette i endring, men andelen er liten og investeringsfondene viser liten interesse.

De håper i beste fall å fortsette i virksomheten ved å tilfredsstille den mindre krevende sluttbrukeren.

Dette er imidlertid utfordrende da det ikke her forbrukere flest er i dag – og bønder flest krever teknologi.

Kilde: www.agriland.ie

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *